Applaus

Et av kulturbyen Lillehammers aller vakreste vårtegn.

Hva vil det si å høre til? Hva vil det si å være en borger?
Holder det å ha bodd i byen i åtte generasjoner, eller
krever det at man faktisk våger å gå ut av huset og bort til de andre?

Da Lillehammer ble grunnlagt i 1827, lignet den nye byen mest av alt på et forvokst gårdstun. Men joda, langsomt, langsomt, begynte byen å vokse. Stadig nye folk kom til: De kom fra Bergen og Valdres og Solør. De kom fra Värmland og Lesja og København. Med seg i kofferten hadde de alle mulige slags merkelige matvaner og klesplagg og håndverk. De brukte ord og uttrykk som ikke var vanlige på våre kanter, og slekt og venner bodde gjerne langt unna. Kanskje var det mye savn ute og gikk innimellom. Men de slo rot, og ble lillehamringer. Ikke bare det, men de gjorde også byen vår rikere. Slik barna på scenen i Kulturhuset Banken også har gjort.

På kort tid har «Kulturhjerte» rukket å etablere seg som et av kulturbyen Lillehammers aller vakreste vårtegn. Forestillingen er et resultat av arbeid gjennom hele året, der ikke bare barna på scenen men også familie og venner har brukt helger og kvelder på å skape noe sammen. «Kulturhjerte» er deres gave til vår by.

Takk skal dere ha – både for det dere har skapt, og for at dere kom hit!

Hilsen Olav Brostrup Müller, kultursjef med hjertebank.